Bjartes store verden

Her er en liten andakt jeg hadde for speiderne på årets kretsmanøver,

I Johannes, kapittel 3 leser vi om Nikodemus. Nikodemus var en “superjøde”, en skikkelig flink type. Men han var blitt interessert i å lære om Jesus. Så han snek seg til Jesus, faktisk ventet han helt til det var natt, for de andre jødene måtte ikke få vite at han hørte på Jesus.

Jesus sa til Nikodemus

Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike

Nikodemus svarte på samme måte som vi vel ville ha svart, hvordan kan jeg bli født på ny? Skal jeg gå inn i mammas mage igjen? Jesus mente det åpenbart ikke bokstavelig, og snakket i bilder som Han så ofte ellers også gjorde.

Så, hva betyr det å bli født på nytt? Og hvorfor kan man ikke se Guds rike uten at det skjer først? Å bli født på ny, handler om å få starte på nytt, at vi kan få legge bak oss alt det vi har gjort galt, og starte med blanke ark. Det handler også om at vi får en ny far, Gud blir vår Far, sånn at vi kan be Fader Vår sammen, som søsken.

Guds rike, himmelen, er det perfekte. Himmelen blir beskrevet i Bibelen som en by med gater av gull, og uten sorg og smerte. Og da tenker jeg slik at det blir som med et nyvasket hus, du går ikke inn med skitne og gjørmete sko, sånn er det med himmelen også, du kommer ikke inn med gjørmete sko.

Men alle får gjørmete sko, alle vi speidere som har vært og gått i fjell og myr har fått gjørme langt opp over skoene. Slik er det med livene våre også, vi gjør feil, alle sammen, speidere, speiderledere, konger og presidenter. Derfor sier Jesus til Nikodemus at hvis han ikke blir født på nytt, får han aldri se Guds rike.

Til sist er det et bibelvers alle burde lære seg, Johannes 3:16. Dette verset blir ofte kalt for “den lille bibel” fordi den så godt oppsummerer hva den kristne troen handler om.

For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Absolutt er et fint ord syns jeg. Når ting er absolutte er de greie å forholde seg til, de er konkrete og en slipper å vurdere like mye.

Absolutt temperatur for eksempel, Kelvin, mye lettere å forholde seg til enn celsius og fahrenheit. Celsius og fahrenheit er relative enheter, celsius sammenligner en temperatur med smeltepunktet til is og kokepunktet til vann, mens fahrenheit har 100 grader definert til herr fahrenheit sin kroppstemperatur(som tydeligvis var litt over gjennomsnittet). Kelvin derimot er grei, ved 0K er det ingen indre bevegelse, 0 kinetisk energi.

På samme måte liker jeg å tro at det faktisk finnes ting som er sanne, for det som er absolutt er også sant. Sammenligninger kan lyve, og gjøre ting til noe annet enn det de er. Tilbake til temperatur, hvis det er 10 grader celsius i Tromsø, og 20 grader celsius i Oslo, er det da dobbelt så varmt i Oslo?

Jeg tror det finnes ting som er rett og ting som er galt, alt er ikke relativt. Derfor er det godt å ha Bibelen som forteller hva som er rett og hva som er galt, absolutt

Et samfunn uten klare begrep om rett og galt er jeg absolutt sikker på at ikke vil fungere.

Absolutt.

I dag dro Ida og jeg på biblioteket istedet for å sitte hjemme i sofaen, og jeg klarte selvsagt å glemme organisk kjemi-boka som jeg egentlig skulle lese, men å være uten bøker på et bibliotek er vel nesten en umulighet?
Etter å ha lest en novelle av Dostojevskij,Hvite drømmer, snublet jeg over boka “Bibelen på 100 minutter” oversatt av Gerd og Eyvind Skeie. Og jeg satt meg ned og brukte 60 minutter(jeg leser fort), og var veldig fornøyd.
Boka gir et godt og konsist sammentrekk av bibelens innhold, uten å bli verken overflatisk eller tung. Språket var lett, og det var ingen krumspring i teksten. Boken blir heller ikke for historisk, men holder frem det kristne budskap.
Noen erstatter for bibelen er den ikke, og det ønsker den heller ikke å være, heller en kilde til inspirasjon til videre bibellesning.
For min del fungerte boka godt til å gi en oversikt over de forskjellige personene i bibelen og deres rolle.