Tradisjonell sauebonde

Etter en hyggelig kveld og natt i Haifa satt vi oss i bussen og kjørte videre til Nasaret. Nasaret var landsbyen der Jesus vokste opp med familien sin, men er i dag en palestinsk landsby. Der var det en gjeng entusiaster som hadde bygd et musem/opplevelsepark der en kunne få oppleve hvordan ting var på Jesu tid. Så der møtte vi en tradisjonelt kledd sauebonde, så hvordan man skiller kornet fra hveten(?) og hvordan vinpressing ble gjort.

Snekkerarbeid

Jesus sin jordiske far Josef, var snekker av yrke forteller Bibelen, da er det vel også rimelig å anta at Jesus bedrev litt trearbeod også. Så det fikk vi også se eksempler på hvordan ble gjort. Drilling ble utført med den pinnen nede i høyre hjørne, en brukte tråden til å gi den spinn.

Håndarbeid

Denne gamle damen viste oss hvordan tradisjonelt håndarbeid ble gjort, med tvinning av tråd og farging av garn.

Etter denne interessante rundturen, satt vi oss tilbake i bussen igjen og kjørte av sted til de områdene som vi fra bibelen kjenner som  Galilea .

Minner om krig på Golan-høyden

Vi kjørte opp på Golan-høyden, der Israel har hatt en langvarig konflikt med Syria. Strategisk viktig høyde, og hvis en fiende av Israel sto i besittelsen av høyden ville det være svært enkelt å bombardere israelsk bebyggelse(og det skjedde vel under sist krig).

Høyden Gamla, som falt for romerne etter lang beleiring

Grunnen til vårt besøk av Golan høyden var å besøke Gamla. Gamla var en festning der jødene holdt stand mot romerne i lang tid. Når romerne under keiser Titus til slutt mistet tålmodigheten og satte inn fullt angrep fremfor rolig beleiring, endte det med at jødene kastet seg utfor stupet i enden av høyden fremfor å bli tatt til fange.

Denne mentaliteten synes å sitte godt i hos jødene, heller miste alt enn å bli en annens slave.

Masada er en annen slik høyde med en tilsvarende historie, den bruker den israelske hæren til å ta opp nye soldater, med mottoet “Masada skal ikke falle igjen”.

Gribb

Litt lettere og lystigere, Gamla er også et naturreservat, som har en befolkning med gribber. Veldig søtt.

Her er fire av jentene på gruppa vår, veldig begeistret som vanlig.

hele den norske gruppa

Genesaretssjøen

Som en avslutning på en flott dag feiret vi jøde-kristen påske sammen, med elementer av den jødiske påskefeiringen der en minner utvandringen fra Egypt. Det var en veldig fin opplevelse.

Klippedomen

Etter en natt i Betlehem dro vi inn til Jerusalem, og inn i gamlebyen. Fantastisk opplevelse å gå rundt i de trange gatene, kjenne luktene fra bodene der de selger all slags krydder og se på alle de tingene som er helt fremmed for en kjedelig nordmann.

Mens vi stod og så på Klippedomen, kom det plutselig to jøder(de hadde en liten hatt på hodet) bort, så på domen i noen sekunder, bøyde hodet(i bønn?) før de gikk av sted, alt mens en sikkerhetsvakt stod et par meter unna tydelig stresset. Jøder skal egentlig ikke være på tempelområdet, fordi jødisk tradisjon tilsier at “Det aller helligste” i tempelet ligger på høyden et sted, og der skal ikke jøder tråkke rundt.
I tillegg vil jeg tro muslimene opplever det ganske provoserende, spesielt da det finnes en jødisk gruppering som ønsker å ødelegge klippedomen og bygge et nytt jødisk tempel…

Av mer trivielle ting, var jeg innom det vår kjære guide mente var verdens eldste offentlige toalett i drift, 800år++ visstnok. Meget fint pissoar, anbefales.

Så kom vi til Klagemuren, jødenes største helligdom, det eneste som er igjen etter det gamle tempelet(derav navnet).Vi fikk komme inn til veggen så fremst vi tok på oss en slik liten lue for å dekke til håret. Gutten vi ser knyter på seg et bånd(tefillin) med en beholder der en kan finne tekster fra Torahen. Andre har tilsvarende bånd rundt hodet, med esken på pannen.Fin symbolikk i å ønske å ha Guds ord så nært seg tenker jeg.

Slik kan en tradisjonelt påkledd Palestiner se ut, jeg syns han så litt ut som Gandalf(på en god måte).

Vi var i Jerusalem på palmesøndag, og disse etiopiske kristne feiret dagen med palmegrener.

Senere på dagen satt vi oss i bussen, og kjørte nordover i landet til Haifa. På veien stoppet vi hos en Messiansk menighet, altså en menighet for jøder som tror på Jesus. De holder ganske sterkt på jødiske tradisjoner, og holder fast på at de ikke vil kalles kristne.

Jeg opplever det som underlig, men kristne har gjort mange dumme ting opp igjennom historien,og det sitter visst ganske dypt.

Haifa er en spennende by syns jeg, masse palestinere og israelere lever side om side, og bare for å toppe kaka har de Bahai-hovedkvarteret der. Der hadde vi hyggelig overnattig hos flott vertsfamilie.

Gatekjøkken som serverte falafel, med interessant utsmykking

Etter et par timer søvn dro vi på et gatekjøkken og fikk i oss litt falafel til frokost. Falafel er bortimot en nasjonalrett, og består av “kjøttboller” lagd av blant annet kikerter. På veggen var det tradisjonen tro bilde av Arafat og Saddam Hussein.  Jeg ble forklart at Hussein fortsatt hadde tilhengere her fordi han var aggresiv mot Israel under den første Golfkrigen.

Palestinian Biblecollage i Bethlehem

Etterpå dro vi til “Palestinian bible collage” og hørte på undervisning om palestinernes perspektiv på konflikten. Foreleseren holdt frem at palestinerne er et sammensatt folk, og at de eide 85% av landet før Israel ble opprettet, og at de i dag kun satt igjen med ~15%. Tallene kan diskuteres vil jeg tro, men at det er en kraftig reduksjon er det vel ingen tvil om. Også bosetningene ble problematisert.

Han snakket også om det bibelske perspektivet, og holdt frem at det nye Israel (i den bibelske forstand) ikke er landet Israel, men alle de kristne spredt ut igjennom hele verden, og at det dermed ble feil å tenke på staten Israel som noe bibelsk prinsipp. Her tror jeg det er en ganske stor prinsipiell uenighet, en slik tankegang kaller vi vel ofte for erstatningsteologi, og jeg tror det er legitimt å være uenig her.Selv vet jeg ikke helt hva jeg tror, veldig kompliserte greier.

Muren skjærer seg igjennom Betlehem

Jeg tror det er vanskelig å si noe om konflikten i dag uten å komme inn på muren, og dens rolle. Den blir problematisk fordi den ikke kun er bygd på israelsk land, men også på det området som vi kaller Vestbredden, og da midt igjennom der folk bor. Folk har fått huset sitt på feil side av muren, og kan ikke lengre bo der. Folk med familie på andre siden får ikke lov til å besøke mer enn en gang i måneden.

Israelerne på sin side vil gjøre alt som står i deres makt for å hindre eventuelle terrorangrep, og føler vel i stor grad at muren hjelper.

Frustrasjonen virker endeløs, og muren er fylt opp med tagging og slagord. Noen slagord er tankevekkende, andre bare fylt av raseri.”Israel: is this what you want to be remembered for?” var en av de som bet seg fast hos meg.

Neste stopp var Fødselskirka, bygd på den plassen der tradisjonen tilsier at Jesus ble født. Nede under kirka mener man grotten lå, og der var det mulighet til å se ned igjennom et hull i bakken til der Jesus visstnok ble født, og der krybben hans en gang sto.

Som nordmann er det litt vanskelig å forholde seg til slike tradisjoner(hvordan kan de vite at Jesus ble født akkurat der?!), men det var en flott kirke, og Jesus kan vel godt ha blitt født der.

Nydelig mosaikk som golv hadde det en gang vært, men de hadde sluppet kamelene inn(så stor brukte døra å være), og dermed var mosaikken ganske skadet.

Legg merke til kakespaden

Jeg og en av de andre var så heldige at vi ble invitert med på en Palestinsk forlovelsefest. Hva er en forlovelsefest spør du deg kanskje hvis du er en kjedelig nordmann, det gjorde iallefall jeg. Må jeg ha med gave? Gave var ikke nødvendig, men du verden for en fest.

Det var sikkert 200 mennesker med på selskapet, som vel varte i et par timer. Startet med en sermoni med presten(gresk-ortodoks famile antar jeg), og gikk over i en mer verdslig sak. En interessant tradisjon var at mannens eldste slektning skulle spørre kvinnens eldste slektning om kvinnens hånd på mannens vegne, slik ble generasjonene knyttet sammen.

Dansing hørte selvsagt med i feiringen. Paret sto i sentrum her.

Selv med en liten forsinkelse hadde jeg nok tid i Oslo til å møte min kjære far, og få overlevert et splitter nytt 18-200mm F3.5-6.3 DC objektiv fra Sigma som jeg brukte resten av turen.

Møtte resten av de som jeg skulle reise sammen med, og gikk til innsjekking. Bare for å bli møtt med at Czech Airlines hadde overbooket flyet og ikke kunne ta oss med… For å gjøre saken verre, så har ikke Czech Airlines skranke ved Gardermoen, så det var ingen vi egentlig kunne snakke med.

Vennlig mann som prøvde å hjelpe

Omsider fant vi noen som vi kunne snakke med, men siden Czech Airlines ikke hadde bestilt bookingtjenester av de, kunne de ikke ordne en ombooking for oss, og vi måtte ringe til Tsjekkia for å få ordnet det.

Etter en times venting fikk vi omsider snakket med noen i Tsjekkia, som kunne tilby oss reise på søndag… Dette var altså på fredag, og opplegget skulle starte lørdags formiddag. Fristet svært lite å tilbringe to dager i Oslo.

Men så snudde situasjonen, Sabra reiser hadde satt opp en charterflyvning til Tel Aviv, tilfeldigvis akkurat denne dagen, og vi fikk ordnet oss plass der.

Begeistret Anne-Malene

Så etter et par timers venting var vi klare til å sette oss på flyet, føltes utrolig godt. Etter 10 minutters sikkerhetsintervju fikk vi sjekke inn, og etter å ha kjøpt litt melkesjokolade til vertsfamiliene, kunne vi endelig sette oss på flyet.

Så var vi til sist i det lovede land, landet faktisk før de som kom seg ombord med Czech Airlines. Og jeg fikk mitt første møte med israelsk paranoia: Satt meg ned med mitt nye objektiv og ville ta bilder av de nye søylene.

Plutselig står en mann foran meg og spør om jeg tok bilder(ja), og om han kunne få se passet mitt(eh, ja?). Så ville han se igjennom bildene jeg hadde tatt,og ba om at jeg måtte slette et bilde jeg hadde tatt av turistinformasjonen ved baggasjeutleveringen(javel)…

Fortsettelse følger

Utsikt fra Rakkfjorden

Turen startet med åtte glade speidere i Rakkfjorden fredags ettermiddag. Så trasket vi en liten kilometer på ski før vi slo opp leir. Der oppdaget vi at vi manglet stenger til det ene teltet, noe som nesten er blitt en tradisjon. Tøffe gutter løste problemet med å ligge ute under åpen himmel.

Nordlys første natt

Natten ble kald med stjerneklar himmel, fullspekket med nordlys. Midt på natten våknet vi til av en rype som lagde masse lyd like ved overnattingsplassen.

Dagen etter gikk vi høyt opp, og ganske langt.

Stemningen var god, godt hjulpet av feller og nyttige pulker

Hele gjengen i full sving

Snøbyger oppholdt oss en stund, men det gav oss bare et godt påskudd til å ta en skikkelig lunsjpause.

Tatt med Sigma-objektivet som går til 200mm. Reinsdyret lot oss komme ganske nært

Det er bestandig flott å være ute i naturen, spesielt når man kommer nært på dyreliv. Vi møtte flere rein,så minst 4 stk på vår korte helgetur.

Fin utsikt over Kvalsundet

Om kvelden, da vi kom frem var vi ganske slitne. Turen hadde tatt oss lengre opp i bakkene enn vi hadde tenkt, og det fristet veldig å få satt opp leir. Et tilsynelatende frossent vann virket forlokkende der det lå i skjul for vinden og med sine svært flate flater virket det ideel for teltene våre… helt til Emil gikk av skiene sine og plasket ut i overflatevannet som lå under et par cm med snø.

Fant teltplass like ved, og oppdagelsen av overflatevann på isen gjorde at vi slapp å tine så mye snø. Overflatevann er en veldig god drikkevannskilde på tur.

Vi fikk enda en skyfri natt, med strålende stjernehimmel og fantastisk nordlys. Kameraet mitt var ikke så interessert i å ta bilder med iskaldt vær ute, fingrene mine var forøvrig enig, men jeg fikk tatt et bilde jeg ble fornøyd med.

Nordlys over teltene, gutter ved leirbålet

Turen ned på søndag gikk som smurt, var bare nedoverbakke hele veien til Finnvikdalen. Kom frem to timer før planlagt, og det var bra, for plutselig fokket det skikkelig til med snø og vind. Da var det godt å kunne sette seg i bilen og komme hjem.

Stua er fortsatt full av telt og sovepose som henger til tørk…

Medvirkende var blant annet min mor.

Der tok jeg med kamera, og ble møtt med den utfordringen at det var litt mørkt. Og jeg tenkte at jeg skulle prøve å unngå å ødelegge stemningen for de andre med min nye kraftige blitz. Så jeg skrudde opp ISO-innstillingen og satt blenderen til f3.5

Høy ISO og litt pussig gul belysning gav litt sære farger, så jeg brukte Picasa til å gjøre flere av bildene om til svarthvitt og sepia-toner, følte det fanget stemningen vel så godt.

Konserten hadde et tema, som også er blitt tittelen på bloggposten: Hamn. Her står min mor og deler en tekst rundt det å komme hjem, å få legge til ved hamna kan man vel si.

Temaet ble videre presentert med en bearbeidelse av Lukas kapittel 15, historien om den bortkomne sønnen. Her spiller Gunnar “sint pappa”.

Harald spilte den “redde mannen”.

Overskuddet fra konserten gikk til Krisesenteret for kvinner i Tromsø. Et veldig bra formål!

I vår tar jeg KJE1005, Termodynamikk og kinetikk(populært kalt fysikalsk kjemi) med professor Engh, virker veldig lovende. Professoren er holder bestandig interessante foredrag med underholdende digresjoner. Men av en eller annen grunn starter vi ikke undervisningen før i februar, greit for meg.

Jeg tar også KJE2001, teoretisk kjemi og spektroskopi, med en trivelig italiener. Foreløpig sitter vi bare og regner matematikk, da det åpenbart er ganske viktig når du skal holde på med teoretisk kjemi. Jeg konstaterer det at matematikken jeg lærte i høst allerede er på vei ut av hodet igjen.

For å få litt avveksling fra kjemien, tar jeg i vår INF1101 sammen med min gode venn Peter, fagets navn er “Datastrukturer og algoritmer”. Litt spent på hvor bra jeg kommer til å gjøre det, men interessant å skulle løse problemer på en effektiv måte.

I tillegg har jeg jo fortsatt forskningstekniker jobben min hos NorStruct, noe jeg er veldig takknemlig for. Fantastisk miljø, og relevant arbeidserfaring.

Det som er nytt dette semesteret er at jeg har fått jobb som hjelpelærer i FAR2021, farmasøytisk analytisk kjemi. Det er veldig interessant å plutselig skulle stå i lærerrollen, og veilede studentene fremfor selv å være en student. Så nå går kveldstimene til å rette labrapporter og forberede meg til neste lab.

Summa sumarum, dette blir et semester med mye matematisk tenking, og kanskje ikke fullt så mye lab som jeg liker. Men nyttig innsikt blir det!

Dette var visst det nærmeste jeg kom sola i dag

Masse is overalt gjorde gåturen litt mer interessant enn det jeg hadde tenkt, men klarte å holde meg på bena.

Over en bekk hadde isen lagt seg i et fascinerende mønster!

Flott å se at så mange hadde tatt med seg barna for å stå på skøyter, fra Langvannet.

Følte meg heldig som også tatt dette bildet av ei kråke som fløy forbi. Gav nesten litt sånn flanellograf-Hellig-Ånd-følelse

Jeg gadd til slutt ikke å gå hele veien til Varden, jeg er da forkjølet!

Jeg har etterhvert begynt å få tak i en del utstyr til speilreflekskameraet mitt, i forigårs fikk jeg omsider tak i en “skikkelig” blitz. Hermetegn fordi den ikke er merkevare, men heller billig kinesisk fabrikat, men den lyser iallefall svært godt opp.

Julestjerna ble mitt siste offer for i dag.