Bjartes store verden

Etter å ha ankommet Ben Gurion-flyplass ved Tel Aviv grytidlig lørdags morgen, satt vi oss i buss, og dro inn til Betlehem. Der fikk vi bo hos vertsfamilier.

Gatekjøkken som serverte falafel, med interessant utsmykking

Etter et par timer søvn dro vi på et gatekjøkken og fikk i oss litt falafel til frokost. Falafel er bortimot en nasjonalrett, og består av “kjøttboller” lagd av blant annet kikerter. På veggen var det tradisjonen tro bilde av Arafat og Saddam Hussein.  Jeg ble forklart at Hussein fortsatt hadde tilhengere her fordi han var aggresiv mot Israel under den første Golfkrigen.

Palestinian Biblecollage i Bethlehem

Etterpå dro vi til “Palestinian bible collage” og hørte på undervisning om palestinernes perspektiv på konflikten. Foreleseren holdt frem at palestinerne er et sammensatt folk, og at de eide 85% av landet før Israel ble opprettet, og at de i dag kun satt igjen med ~15%. Tallene kan diskuteres vil jeg tro, men at det er en kraftig reduksjon er det vel ingen tvil om. Også bosetningene ble problematisert.

Han snakket også om det bibelske perspektivet, og holdt frem at det nye Israel (i den bibelske forstand) ikke er landet Israel, men alle de kristne spredt ut igjennom hele verden, og at det dermed ble feil å tenke på staten Israel som noe bibelsk prinsipp. Her tror jeg det er en ganske stor prinsipiell uenighet, en slik tankegang kaller vi vel ofte for erstatningsteologi, og jeg tror det er legitimt å være uenig her.Selv vet jeg ikke helt hva jeg tror, veldig kompliserte greier.

Muren skjærer seg igjennom Betlehem

Jeg tror det er vanskelig å si noe om konflikten i dag uten å komme inn på muren, og dens rolle. Den blir problematisk fordi den ikke kun er bygd på israelsk land, men også på det området som vi kaller Vestbredden, og da midt igjennom der folk bor. Folk har fått huset sitt på feil side av muren, og kan ikke lengre bo der. Folk med familie på andre siden får ikke lov til å besøke mer enn en gang i måneden.

Israelerne på sin side vil gjøre alt som står i deres makt for å hindre eventuelle terrorangrep, og føler vel i stor grad at muren hjelper.

Frustrasjonen virker endeløs, og muren er fylt opp med tagging og slagord. Noen slagord er tankevekkende, andre bare fylt av raseri.”Israel: is this what you want to be remembered for?” var en av de som bet seg fast hos meg.

Neste stopp var Fødselskirka, bygd på den plassen der tradisjonen tilsier at Jesus ble født. Nede under kirka mener man grotten lå, og der var det mulighet til å se ned igjennom et hull i bakken til der Jesus visstnok ble født, og der krybben hans en gang sto.

Som nordmann er det litt vanskelig å forholde seg til slike tradisjoner(hvordan kan de vite at Jesus ble født akkurat der?!), men det var en flott kirke, og Jesus kan vel godt ha blitt født der.

Nydelig mosaikk som golv hadde det en gang vært, men de hadde sluppet kamelene inn(så stor brukte døra å være), og dermed var mosaikken ganske skadet.

Legg merke til kakespaden

Jeg og en av de andre var så heldige at vi ble invitert med på en Palestinsk forlovelsefest. Hva er en forlovelsefest spør du deg kanskje hvis du er en kjedelig nordmann, det gjorde iallefall jeg. Må jeg ha med gave? Gave var ikke nødvendig, men du verden for en fest.

Det var sikkert 200 mennesker med på selskapet, som vel varte i et par timer. Startet med en sermoni med presten(gresk-ortodoks famile antar jeg), og gikk over i en mer verdslig sak. En interessant tradisjon var at mannens eldste slektning skulle spørre kvinnens eldste slektning om kvinnens hånd på mannens vegne, slik ble generasjonene knyttet sammen.

Dansing hørte selvsagt med i feiringen. Paret sto i sentrum her.